Brua? Hvor ble det av den? Brua står der fortsatt den, full av folk som speider til begge sider og ønsker noe mer. Litt forvirret fordi det de hadde drømt om, på den andre siden, er så annerledes enn drømmen. Drømmen? Den skal vi ut av! Og inn i den beviste verden.

Vi må gjennomskue drømmemakerne som vil at vi skal være bevisstløse. Løsrivelsen gjør litt vont for de fleste og mange snur og vender tilbake til det gamle vante og sin drøm om den andre siden. Det er tryggere slik.

På nordsiden av "lilleVi" ender Olderfjorden i en trang dal der jeg hver morgen mediterer og filosoferer.

Mitt valg er å utforske landet lengre bak. Det Bjørn Eidsvåg syngerså treffende om. Jeg har døpt det lilleVi. Det ukjente landet som alle vil til men må bare gjøre noe viktig først, må bare vente litt, hva må de andre si, osv osv.

Landet med fredsminnemerker istedenfor krigsminnemerker, friskhusskilt istedenfor sykehusskilt, gode nyheter istedenfor dårlige nyheter. Der er masse folk fra før. Mange flere enn du tror. De gjør bare ikke så mye av seg innbyggerne av alleVi.

Fra et besøk jeg hadde i januar 2006

De har nok med å ta seg av hverandre og leve i fred og fordragelse. De skuer mot horisonten og ser ingenting å frykte. Frykten bærer dem ikke lenger. Det ordner seg.
Det store spillet kalt menneskeheten lærer spillets regler og ser at unger gjør som unger flest, snubler og feiler, reiser seg men snubler igjen for så å klare det til slutt. Var ikke så vanskelig allikevel.